Har du mottatt en bekymringsmelding fra barnevernet? Del 1

I høst har flere aviser omtalt at Den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har flere barnevernssaker fra Norge til behandling (Dagbladet). Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier i et intervju til Dagbladet at det satses på å heve kompetansen for ansatte i barnevernet i Norge.

Ifølge statistisk sentralbyrå, har antall omsorgsovertakelser ved akuttvedtak, økt med over 60% de siste 8 årene, og bare i 2018 gjorde barnevernet tiltak for hele 55697 barn.   

Barnevernssaker som blir omtalt i media viser tydelig at foreldre ofte føler seg «overkjørt» av barnevernet. 

Hva ville du gjort hvis du fikk en bekymringsmelding fra barnevernet? I del 1 kan du lese advokat Maria Cabrera Stråtveit sine råd om gangen i en barnevernssak. Kanskje det kan være til hjelp for deg eller noen du kjenner?

Advokat Maria Cabrera Stråtveit, foto: CF-Wesenberg

Maria Cabrera Stråtveit er advokat med lang fartstid med saker innen barnevern og har spesialfag i barnerett. Hun er partner hos advokatfirmaet Dalen DA MNA. Dalan advokatfirma står bak nettsiden Familiejuss.no. På denne siden finner du nyttig juridisk informasjon innen områdene arv, barnefordeling, barnevern og skilsmisse skrevet på en lettfattelig måte. Her deler hun sine råd om gangen i en barnevernssak.

Slik er gangen i en barnevernssak
Det er å være mor eller far som mottar en henvendelse fra barnevernet om at de har fått en bekymringsmelding som gjelder sitt barn er en skremmende opplevelse sier advokat Maria Cabrera Stråtveit. En bekymringsmelding er en melding om at noen er bekymret for ditt barn. En slik melding kan være sendt inn av privat personer, skole, barnehage, helsesøster eller politi. En privat person kan sende inn en anonym melding. En offentlig melding kan ikke være anonym.

Bekymringsmelding
Etter at barnevernet har mottatt en bekymringsmelding, har de 1 uke på seg for å avgjøre om de skal opprette sak for å undersøke meldingen nærmere, eller om det ikke er grunnlag for bekymring for barnet. Barnevernet mottar mange bekymringsmeldinger som er levert for å sverte mor eller far. Når barnevernet ser at en bekymringsmelding er uttrykk for sjikane skal meldingen henlegges uten ytterligere undersøkelse. Opplever du at du er blitt utsatt for en sjikanerende bekymringsmelding, ta kontakt med advokat for å få råd.

Undersøkelsessak
Når barnevernet vurderer å undersøke saken, opprettes en undersøkelsessak som har som mål å finne ut om saken skal henlegges, om det skal iverksettes hjelpetiltak, om saken henlegges fordi foreldrene nekter å delta på frivillig hjelpetiltak og at det ikke foreligger grunnlag for tvangstiltak eller om det iverksettes tvangstiltak. En undersøkelsessak varer i hovedsak i tre måneder og består av samtaler med foreldre, barn, skole, helsesøster og andre som kjenner barnet og familien.

Innkalling til møte
Det som først skjer er at barnevernet innkaller til møte med foreldre hver for seg for å gjennomgå bekymringsmeldingen. På dette møtet får man en kopi av bekymringsmeldingen som man kan ta med seg hjem for å lage et tilsvar.

Skriftlig tilsvar/muntlig tilsvar
Hvis man ikke er skrivefør, ta kontakt med familie eller venner som kan bistå og skrive tilsvar. Da har du et dokument som er ditt. Det er ofte lettere å skrive ned tilsvar på påstander enten de er sanne, usanne eller sjikanerende når man sitter hjemme i ro og fred, enn å sitte i et møterom på et kontor hos barnevernet. Noen velger å kun gjøre dette muntlig. Et skriftlig tilsvar gir deg oversikt og kontroll over hva som ligger i sakens dokumenter.

Innhente informasjon
Barnevernet vil be om samtykke fra foreldrene til å innhente informasjon fra skole, barnehage, helsesøster og lege. Foreldrene skal også få anledning til å komme med forslag til hvem barnevernet skal kontakte.  Du kan også selv innhente informasjon fra din fastlege, fritidsaktiviteter, venner og familie. Dette legger du ved som vedlegg i din dokumentasjon. Slik har du kontroll og oversikt over din dokumentasjon og dine vedlegg i din sak.

Referat
Etter første møtet har man rett på referat fra møtet hos barnevernet som man har 2 uker på seg for å kommentere, slik at du kan rette opp feilsitat av dine utsagn sagt i møtet. Det kan være at de har skrevet feil navn eller andre misforståelser som må rettes opp. Begge foreldre har rett til referat og innsyn i sin sak. Andre privatpersoner som stemor eller stefar har ikke innsynsrett.

Foreldre gir sine tilsvar
Gangen videre er at den andre part blir kalt inn og skal gi sine kommentarer til dine bemerkninger.

Barnet uttaler seg
Når begge foreldre har hatt sine samtaler, blir normalt barnet hvis det er over 7 år innkalt til samtale.  (Barnet har ingen plikt til å uttale seg.) Barneloven sier at; «Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende formålet tilsier». Barnet bør ikke involveres og høres av barnevernet mer enn nødvendig. Denne samtalen kan gjøres hos barnevernet eller på skolen uten foreldre eller sammen med advokat. Møte med barnevernet kan være en skremmende opplevelse også for barnet. Barn som kan skrive kan også få tilsendt spørsmål som de kan besvare og sende inn.

Barnevernet konkluderer
Underveis vil informasjon fra skole, lege og andre instanser bli innhentet og disse svar blir sendt begge parter samt advokat. En undersøkelsessak skal ikke vare mer enn 3 måneder. Når barnevernet har hatt samtaler med begge forelder og barnet samt gått igjennom innsendte tilsvar og dokumentasjon plikter de etter endt undersøkelse å konkludere.
Barnevernet vil konkludere med at saken henlegges og avsluttes uten tiltak, eller barnevernet iverksetter hjelpetiltak eller saken henlegges fordi foreldrene nekter å delta på frivillig hjelpetiltak og det ikke foreligger grunnlag for tvangstiltak eller at det iverksettes tvangstiltak.

Flere gode råd fra advokat Maria Cabrera Stråtveit om barnevern finner du på nettsiden www.familiejuss.no eller besøk deres FB side her.

klem